Litt om valg av styremedlemmer i stiftelser

Ifølge stiftelsesloven skal «laveste og høyeste antall styremedlemmer» komme frem av vedtektene. 

Det er ikke et lovbestemt krav om et maksimum eller et minimum antall styremedlemmer i en stiftelse. Men det følger av loven at det må være minimum ett medlem.  

Derimot i stiftelser med en grunnkapital på mer enn kr. 3 mill. skal styret ha minst 3 medlemmer.

Bare fysiske personer kan være medlem av styret. Med andre ord kan ikke en juridisk person være styremedlem. 

Det er et krav i loven om at styret må ha tilstrekkelig tilknytning til riket, og minst halvparten av styremedlemmene må være bosatt i landet.  

Den som har gitt grunnkapital til stiftelsen, eller en av hans eller hennes nærstående, kan ikke være eneste styremedlem i en stiftelse. Det må da også velges inn et eksternt styremedlem. Med nærstående menes nær familie, selskaper som kontrolleres av vedkommende, og person som har tillitsverv i, eller står i et ansettelses- eller underordningsforhold til den som har avgitt grunnkapitalen. Forsøk på omgåelse kan rammes av et viktig prinsipp i reguleringen av stiftelser – selvstendighetskravet.

Det er ikke et forbud mot å velge personer til styret som nyter godt av formålet, men da må formålet være generelt formulert. 

Ethvert styremedlem kan velges som styreleder, med det unntak at den som har gitt grunnkapital ikke kan velges som styreleder hvis det bare er to styremedlemmer i styret.  

Vedtektene skal angi hvordan styret skal velges. Valg av styremedlemmer kan foregå på mange måter. Det kan være et organ i eller utenfor stiftelsen som utpeker styremedlemmer, eller styremedlemmer og styret i fellesskap kan utpeke nye styremedlemmer selv. Når styret kan utpeke sine etterfølgere selv kalles det selvsupplering. Det er stor avtalefrihet, og styremedlemmer i et styre kan ifølge vedtektene velges etter forskjellige valgløsninger.

Advokat Bjørn O. Øiulfstad